Elon Musk dropper bitcoin av hensyn til klimaet. Dette
var oppslag i flere aviser noen uker tilbake. Men før det var oppslaget at Musk
selv hadde investert heftig i Bitcoin og bidratt til å kursen kom over 500.000 norske kroner og at Tesla ville akseptere Bitcoin som betalingsmiddel for sine
biler. Nærmere en paradoksal beslutning er det vanskelig å komme. Tesla lever
godt med «tilskudd» til sin el-bil-produksjon fra bilprodusenter som fortsatt
ikke har fått sving på egen el-bil-produksjon. Bra at han snudde. Kryptovaluttaer
som Bitcoin er ikke grønne og utslippsfrie. Kina er storprodusent av
kryptovalutta med elektrisitet hentet fra kullfyrte kraftverk. Bitcoin-kursen
er når dette skrives under 320.000 norske kroner.
Ikke alle influensere er «grønne». Dagens Næringsliv har de siste ukene (ukene 22 og 23) hatt oppslag om Finansinfluenserne «som lokker med «gratis bitcoin» hvis følgerne blir kunder hos den norske kryptobørsen Mirai Exchange. De tjener selv på vervingen. Øystein Stray Spetalen er inne på eiersiden i denne børsen. Hensikten med verveprogrammet er ifølge oppslaget «er å inspirere folk til å bli interessert i fremtidens sparing og investering, og å gjøre det mindre skummelt å ta et steg inn i kryptoverdenen. I en tidligere post på denne bloggen omtalt utfordringene som følger med krypterte digitale kunstverk som benytter samme teknologi som kryptovaluta-utvinning gjør i dag. Almenningens tragedie beskriver en situasjon der en fellesressurs ødelegges fordi brukerne av ressursen handler til sitt eget beste. Kryptovaluta-utvinning og omsetning er i ferd med å bli et nytt eksempel på en slik tragedie, i alle fall dersom det grønne skiftet er noe man skal ta på alvor.
Elefanten i drivhuset. Bjørn Vassnes brukte dette som
tittel på Viten-oppslag i Klassekampen 6. mai i år. Hans konklusjon er at
dersom vi ikke får gjort noe med energibehovet til databruk og datalagring, vil
andre klimatiltak være nytteløse. Her peker han ikke bare på kryptovaluta-utvinning,
men også på datalagring og kunstig intelligens som utfordringer. Kunstig
intelligens kommer vi ikke unna når vi skal gjennomføre det grønne skiftet. Men
virksomheten ved Kinas «kryptovaluta-fabrikker» vil følge beregninger som er
foretatt føre til utslipp av 130 millioner tonn karbonutslipp i 2024, ca. seks
ganger mer enn Norges samlede utslipp. Er dette riktig bør kanskje finansinfluenserne
tenke en gang til gjennom hva de influerer på eller til. Lotteritilsynet er
allerede på saken med det tilsynet er bekymret for.
Now or never. New Scientist hadde i april en
spesialutgave om klimaendringer med tillegget «Now or never». COP26-møtet i
Glasgow i november i år er ifølge oppslaget siste sjanse å få fart på
anstrengelsene man ble enig om i Paris i 2015 om å begrense global oppvarming til
et sikkert nivå på +1.5 grader. Vi har allerede passert +1 grader, polisen smelter,
havnivået stiger og ekstremvær blir stadig mer påtrengende. Bytt til el-bil, installer
varmepumpe, reis mindre med fly og spis mindre kjøtt er blant rådene til oss
vanlige forbrukere. En overgang til investeringer i kryptovaluta er ikke på
listen.
Det grønne skiftet og andre paradoksale beslutninger. Også andre poster på denne bloggen inneholder slike og mer. Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Nye salgsrekorder for SUVer er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Usikre ambisiøse klimamål er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Ny form for intelligens er nødvendig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar